Monsterhuman

Monsterhuman When Kjersti was seventeen she could run faster and longer than everybody else Now a few years later she finds herself lying in a nursing home An idea forms in her head perhaps if she could succeed

  • Title: Monsterhuman
  • Author: Kjersti Annesdatter Skomsvold
  • ISBN: 9781628971217
  • Page: 450
  • Format: Paperback
  • When Kjersti was seventeen, she could run faster and longer than everybody else Now, a few years later, she finds herself lying in a nursing home An idea forms in her head perhaps if she could succeed in writing a novel, she might feel like a human being again She begins filling sticky notes with prosed things begin to happen Monsterhuman is a moving and humorousWhen Kjersti was seventeen, she could run faster and longer than everybody else Now, a few years later, she finds herself lying in a nursing home An idea forms in her head perhaps if she could succeed in writing a novel, she might feel like a human being again She begins filling sticky notes with prosed things begin to happen Monsterhuman is a moving and humorous account of being afraid, getting well, finding the right words, and becoming a real person A tremendously good novel about disease, body and identity Who am I when my body is ill, year after year One can do nothing but applaud V rt Land

    One thought on “Monsterhuman”

    1. En fantastisk bok om å være syk, føle seg utenfor alt, skrive bok, forventningspress og kjærlighet. Skomsvold er like utleverende som Knausgård, og har en særdeles god observasjonsevne. Anbefales alle som har lyst til å lese noe om livet.

    2. In early 2015(?), in the midst of depression (that matters), I wrote:The Ur-quote for this book would be on pg. 244:"Jeg," sier jeg, []It's autofiction, with heavy emphasis on the auto. In the first half its narrator details her time of being sick (with CFS) and starting the work that would become her successful debut (Jo fortere jeg går, jo mindre blir jeg). The middle half deals with trying to turn this work into a published book, studying writing, having a mentor, etc. And the last half deal [...]

    3. Imponerende evne til selvrefleksjon og refleksjon over selve livet. Til tider i noen passasjer så blir det litt langtekkelig, men alt i alt en utrolig fin leseropplevelse.

    4. Boka er som ME selv, altfor langvarig og tung å komme seg gjennom. Tapre forsøk på å fortelle hvordan det er å leve og prøve å mestre tilværelsen med en tidvis invalidiserende og grusom sykdom, preget av mye redsel og angst. Imponert over åpenheten forfatteren viser. Men jeg har problemer med å virkelig leve meg inn i mørket hennes og forstå tankene hennes. Om det skyldes hennes måte å formidle på eller svikt i min innlevningsevne er jeg usikker på. Den rørte meg rett og slett i [...]

    5. Jeg mener bestemt at jeg har plukket opp Monstermenneske på et tidligere tidspunkt, da uten å fullføre lesingen. Det burde jeg ha gjort. Jeg tror ikke romanen er perfekt for alle. Den er lang, til tider litt usammenhengende, og jeg blir litt usikker på i hvilken retning den vil. Men språket er som å lese det som foregår i hodet mitt, alle situasjoner er sett igjennom karakteren Kjersti, fullt ut subjektivt. Leseren er ikke en flue på veggen, leseren er Kjersti. Jeg tror først og fremst [...]

    6. Jeg har brukt altfor lang tid på denne boka, men det er ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg bare er treg til tider. Boka er definitivt god. Den er stor som en murstein og dekker en veldig lang periode, så det var deler jeg likte bedre enn andre osv. Begynner med da Kjersti er syk med ME og skriver debutboken hennes, og hvordan hun går videre i livet og skriver andreboka, denne. Jeg ville lese den fordi jeg hadde lest debutboka til Skomsvold, og likte den utrolig godt. I jo fortere jeg g [...]

    7. Dette er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Så trist og sår og forfatteren skriver så vakkert om å være syk og om å skrive og jeg elsker bøker som handler om å skrive. Dette er en bok som gikk rett i hjertet på meg <3

    8. Mange tanker. Mye depresivt. Den starter godt og blir bare tyngre og tyngre å lese og forstå, men mot slutten blir det lettere og lysere. Anbefaler å lese "jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" først. Siden "monstermennesket" handler om denne boka og alt rundt den.

    9. Klarte ikke å la være å lese boken ferdig, for den forandret seg hele tiden og jeg ville "skjønne den". Det gjorde jeg aldri, og jeg ble aldri særlig engsasjert av den heller.

    10. Tenk om det er sånn med alt i livet mitt. At jeg kommer til å klare meg fint men i frykt så klarer jeg ingenting, ligger lammet av skrekk under dyna.Når det regner forventer jeg mindre av meg selv.

    11. Endelig ferdig! Må bruke litt tid på å fordøye denne tror jeg, men absolutt ingen dårlig bok tror jeg.

    Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *